| Gull |
|
Gull og platina er av de få metallene som finnes naturlig i ren tilstand. Gull er typisk funnet i årer, gullførende leier av sand eller grus, ofte i elvebunner, som runde klumper eller som små støvflak . Mens 40% av verdens gull kommer fra Sør-Afrika kan man finne gull over nesten hele verden. Gull kan renses for forurensinger med elektrolyse. Slikt gull kalles ”five-niner” (fem niere) fordi det er 99,999% rent. Five-niner gull er for mykt til å brukes så vanligvis blir det legert med andre metaller slik at det blir hardere. Siden oldtiden har gullets renhet blitt regnet i karat. Så 99,999% (eller 100%) er 24 karat, 95,833% er 23 karat, 91,666% er 22 karat, 75% er 18 karat og 58,333% er 14 karat.  Gullinnhold lavere enn 50% (12 karat) blir ikke regnet som gull men som en metallegering som har gull som bestanddel. I moderne tid er det blitt populært å bruke 1000 skalaen i tillegg til karat skalaen. Så vi får derved 999/24K, 960/22K, 750/18K og 585/14K. Gull legeringer er alltid kalkulert i vekt enheter. For eksempel 18 karat gull må inneholde 18 vektdeler gull (75%) av totalt 24 vektdeler (100%). Regner man i volum vil forholdet ikke være det samme da gull har en veldig høy egenvekt. Rent gull har en varm dyp gul farge. Ved å legere med sølv eller kobber, som er mest vanlig, vil fargen forandre seg. Legerer man med sølv blir fargen lysere, ved å legere med kobber blir fargen rødlig. Så ved å variere andelene av kobber og sølv kan fargen variere fra blekgrønn til gulgrønn, blek gul, gul, dyp gul, rosa, lyserød og rød. Ved legering vil noen av gullets egenskaper forandre seg, hardhet,styrke og formbarhet er noen av egenskapene som vil forandres. Når karaten minker (gullandelen går ned) vil styrke og hardhet øke. Formbarhet, smelteintervall og tetthet minker, så for å motvirke at egenskapene forandrer seg for mye, blander man inn små mengder med andre metaller slik som sink, silikon, iridium og kobolt for å nevne noen. Hvitt gull blir laget ved å legere gull med ”hvite metaller” som palladiun eller nikkel. Siden 2000 er det ifølge EU lovgivning forbudt å bruke nikkel i slike legeringer. Ved å bruke 10-12% palladium i legeringen får gullet en fin hvit farge (hvit er egentlig en lys klar sølvgrå farge). Siden palladium er dyrt bruker mange produsenter kun 6-8% palladium og i tillegg billig sølv, sink og kobber. Denne blandingen gir ikke en så klar hvit farge så disse produktene er nesten alltid plettert med rhodium. Hvitt gull har også en høyere tetthet og er derved tyngre og inneholder en større andel gull. Det er vanskeligere å arbeide med hvitt gull da smeltetemperaturen er vesentlig høyere enn for vanlig gull. Hvitt gull ble utviklet i 1920 årene som en erstatning til platina. Det blir ofte brukt til å fremheve diamanter og andre edelstener. Spesielle teknikker, slik som å binde forskjellige metaller til gullet, plettering eller patinering gjør at vi kan få gull som er blått, lilla, brunt, grått eller sort. Gull er i stor utstrekning brukt innen høyteknologisk industri, spesielt innen elektriske og elektroniske områder. Det har en bedre ledningsevne enn alle andre metaller, unntatt sølv og kobber, og det vil ikke anløpe eller oksidere. Gullets unike slitestyrke og holdbarhet gjør at det har mange bruksområder hvor det er verdt den ekstra kostnaden det er å bruke gull. |
